Kelim
Knyttede tepper er ikke den eneste type orientalske tepper. Like godt som de knyttede teppene gjerne begynner og ender med en kelimkant, kan man veve et helt teppe.
Kelim teppene var i utpreget grad nomadenes bruks tepper. De var lette å ta med seg og kom til bruk på mange forskjellige områder f. eks. vegg- og bunndekke i teltene eller som saldekker. I de persiske nomadestammene var det de gamle konene som vevde kelim tepper.
Det er to forskjellige hovedtyper kelim-teknikker som adskiller seg fra hverandre med det som skjer når tråden av forskjellige farger møtes.
Ved den orientalske kelim-teknikken bøyer trådene av forskjellig farge rundt hver sin renningstråd når de møtes.
Ved den orientalske kelim-teknikken bøyer trådene av forskjellig farge rundt hver sin renningstråd når de møtes.
Den andre kalles den europeiske kelim-teknikk. Her deler trådene av forskjellig farge en renningstråd og det blir ingen åpning.
En regner med at det tar omtrent en tredjedel av tiden å veve en kelim i forhold til å knytte et tilsvarende teppe.
Kelimer blir vevet i alle de klassiske teppelandene. Mest kjent er kelimer fra Senneh i Iran og fra Azerbaidjan. Markedet for kelimer har blomstret opp de senere årene. Det skyldes for det første at kelimer i nord Europa ble akseptert av et publikum som fant knyttede tepper uinteressante. For det andre har det i Frankrike og Spania vært stor etterspørsel etter kelimer.
Kelimene fra Sashevend-nomadene er meget kostbare.
